Jordskjelvet som traff Haiti 12. januar førte til enorme ødeleggelser og myndighetene anslår at rundt 220.000 mennesker omkom som følge av skjelvet.

Seks måneder etter jordskjelvet inntraff gir Leger Uten Grenser ut en rapport som viser at det fortsatt er stort behov for nødhjelp og gjenoppbygging i landet. Særlig mangler folk husly, og de sanitære forholdene er dårlige.

Enorm nødhjelpsinnsats

Nødhjelpsinnsatsen som fulgte etter katastrofen er den største i Leger Uten Grensers historie.

– De første fire-fem ukene etter katastrofen hjalp vi over 173.000 mennesker og utførte mer enn 11.000 kirurgiske operasjoner. Vi satte opp over 27.000 telt og delte ut over 35.000 nødhjelpspakker, og i tillegg fikk mer enn 81.000 mennesker støtte til å takle de psykologiske traumene etter katastrofen, sier lege Karianne Flaatten, som tok del i arbeidet på Haiti.

Stor frustrasjon blant haitiere

Leger Uten Grensers innsats på Haiti har over de siste månedene gått fra umiddelbar nødhjelp til medisinsk hjelpearbeid. De fattigste innbyggerne har i dag bedre tilgang til helsetjenester enn før jordskjelvet, men situasjonen er samtidig svært vanskelig for mange av dem. Over én million mennesker bor under presenninger eller i midlertidige telt som er laget med en levetid på seks måneder. Svært lite gjenoppbygging har så langt funnet sted.

– Det er stor frustrasjon over fremgangen i hjelpearbeidet og gjenoppbygningen. Avstanden mellom løftene som ble gitt umiddelbart etter skjelvet, og realiteten på bakken seks måneder etter, er stor, sier Flaatten.

Regntid og orkansesong

– Regntiden har allerede vart i noen uker, og orkansesongen er like om hjørnet, noe som øker faren for sykdomsutbrudd. Da er det forståelig at de som fortsatt må klare seg i midlertidige telt med storfamilier og småbarn føler at gjenoppbyggingen går for sakte, sier Nils Mørk, informasjonssjef i Leger Uten Grenser.

Ti prosent av helsearbeiderne døde

Leger Uten Grensers medarbeidere måtte ta en rekke vanskelige valg de første dagene etter jordskjelvet. Et enormt antall livstruende skader tvang Leger Uten Grenser til å prioritere livreddende kirurgi. Mer enn ti prosent av helsearbeiderne på Haiti mistet livet i jordskjelvet, og 60 prosent av helsevesenet ble ødelagt. Leger Uten Grenser måtte derfor fly inn over 350 internasjonale hjelpearbeidere og bygge egne improviserte sykehus av containere, telt og oppblåsbart materiale. Etter hvert som situasjonen stabiliserte seg kunne man igjen rekruttere lokale helsearbeidere. I dag er over 90 prosent av Leger Uten Grensers ansatte fra Haiti.

Stor giverglede

De første fire månedene etter jordskjelvet fikk Leger Uten Grenser inn over 728 millioner kroner til innsatsen på Haiti.

– Vi er overveldet over givergleden, og anslår at disse midlene vil vare ut 2010. Folket på Haiti trenger en langsiktig innsats for å kunne gjenoppbygge helsesystemet. Det er utrolig viktig at verden, særlig de store giverne, ikke glemmer Haiti i årene fremover, sier Mørk.

Leger Uten Grenser har jobbet på Haiti siden 1991, og hadde 30 internasjonale feltarbeidere og rundt 800 lokalt ansatte på plass i Port-au-Prince da katastrofen inntraff i januar.