195 millioner barn er underernærte

Den største dødsårsaken for barn i fattige land. De overlevende risikerer livsvarige skader på kropp og sinn.


Hva er krisen?
195 million barn lider av underernæring, de aller fleste i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Undernæring bidrar til 2.6 millioner dødsfall hvert år blant barn under fem år. En milliard mennesker er rammet av underernæring i verden – hver sjette verdensborger.

Underernæring er ikke hovedsakelig et resultat av mangel på mat, men av mangel på riktig ernæring. Underernæring er en langvarig og usynlig krise, ikke en ekstrem sultkatastrofe med påfølgende medieoppmerksomhet.

Resultatet er at generasjoner av mennesker får alvorlige livslange komplikasjoner som hemmet vekst og mental utvikling, de blir mer utsatt for infeksjoner, smittsomme sykdommer, kroniske lidelser og får lavere forventet levetid.

Hvorfor er det krise?
Globalt sett produserer verden nok mat til alle, og de aller fleste land har også til enhver tid nok mat. Underernæring er en krise fordi alt for mange familier rett og slett ikke råd til å gi sine barn den næringsrike maten de trenger for å vokse og utvikle seg på en sunn måte.

Mange får ikke i seg nok dyreproteiner som melk, kjøtt og egg, fordi slike matsorter er for dyre. I stedet kjemper de for å overleve på et kosthold basert på billigere matkilder som mais, ris og kornsorter, og kan utvikle proteinkalori-underernæring, som er den viktigste dødsårsaken for barn i fattige land.

De synlige tegnene på undernæring er lette å overse, og får dermed lite medieoppmerksomhet; Underernærte barn kan være kortvokste eller tynne, men ser sjelden ut som de er i krise.

Likevel lider de av mangel på viktige næringsstoffer som gjør at de ikke utvikler seg normalt fysisk og mentalt, og blir mer utsatte for sykdommer. Underernæring er en viktig grunn til at så mange barn dør av vanlige sykdommer som forkjølelse, influensa eller diaré.

To første leveår avgjørende
Den verste skaden for et barns utvikling skjer før de fyller to år. Dette er en viktig tid hvor ernæring har en langvarig effekt for barnets helse og utvikling.

Brystmelk er den eneste næringskilden et barn trenger de første seks månedene. Men deretter trenger barn næringsrik mat som inneholder proteiner, fettstoffer, karbohydrater, vitaminer og mineraler.

Når en mor har fått for lite næring før og under graviditeten vil underernæring gå i arv. 13 millioner barn blir født underernærte og får en svært vanskelig start på livet.

Underernæring gir ofte lavere energinivå og nedsatt hjernefunksjon. Dette kan skape en ond sirkel der man ikke lenger klarer å gå på skole, jobbe eller skaffe mat.

Naturkatastrofer
Naturkatastrofer er ofte en årsak til underernæring. Flom, stormer, jordskjelv og tørke fører ofte til at avlinger feiler og at folk mister hjem og inntekt. Resultatet er at mange verken kan dyrke egen mat eller kjøpe mat på markedet.

Krig og konflikt
35 prosent av dagens matkriser skyldes menneskeskapte årsaker som krig og konflikt. I Asia, Afrika og Latin Amerika tvinger konflikter millioner av mennesker til å flykte fra hjemmene sine. Dette har ført til noen av verdens verste matkriser i for eksempel Etiopia, Somalia, Sudan og Nigeria.

I krig blir ofte mat et våpen. Væpnede grupper som ikke har egen proviant, plyndrer maten til lokalbefolkningen, og kan bruke sult som et middel til å tvinge motstandere til å overgi seg. De stjeler eller ødelegge mat og husdyr og ødelegger lokale markeder.

Avlinger og brønner blir ofte dekket av miner eller forgiftet, noe som tvinger bønder til å forlate avlingene sine.

Kunnskap om kosthold
Underernæring behøver ikke være en konsekvens av for lite mat, men av feil kosthold som fører til mangel på proteiner, mineraler og vitaminer.

Mange av programmene som skulle sørge for matvarehjelp i fattige land, har gitt ernæringsmessig feil mat. Mange har brukt en blanding av mais og soya som døyver sulten til et barn, men som ikke gir riktig næring.

Leger Uten Grenser og underernæring
  • Gir næringsrik terapautisk ferdigmat, slik at foreldre selv kan behandle underernærte barn
  • Underernærte med komplikasjoner får behandling på ernæringssentre
  • Behandlet i 2009 behandlet 250.000 underernærte barn i 34 land

Hvorfor er det viktig at underernæring får mer oppmerksomhet?
Underernæring er et medisinsk problem som krever en medisinsk respons utover tradisjonell matvarehjelp. Mennesker som lider av underernæring trenger medisinsk behandling og hjelp, både for å få bedre ernæring og for å behandle sykdommer som er et resultat av svekket immunforsvar.

Vi ønsker å skape mer oppmerksomhet for underernæring slik at verden blir klar over hvilket enormt problem dette er. Økt oppmerksomhet kan føre til mer kunnskap og engasjement.

Vi jobber også for å forbedre måten internasjonal matvarehjelp blir gitt på, fordi man i alt for stor grad leverer kornsorter og en blanding av mais og soya til underernærte. Dette er billige og mettende matvarer som hindrer at folk går sultne, men dekker ikke de medisinske behovene til underernærte.

Internasjonale givere må endre dette, og støtte matvarebistand som gir mennesker de næringsstoffene de trenger. Det nytter lite å fylle magene deres hvis resultatet er sykdom, svakhet og en tidlig død.

Skriv under på vårt opprop for bedre internasjonal matvarehjelp.

Nivåer av matsikkerhet

Gjennom mediene kan man få en oppfatning om at ernæring er en enten-eller situasjon: enten har folk nok mat eller så er de i ekstrem hungersnød. I virkeligheten lever èn milliard mennesker i gråsonen mellom de to, og er i varierende grad underernærte. Følgende nivåer er ofte brukt av hjelpearbeidere for å forstå situasjonen på bakken:

Generell matsikkerhet
Alle mennesker har til alle tider tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat til å føre et aktivt og sunt liv.

Moderat matusikkerhet
Folk slutter å spise dyr mat som kjøtt og dyreproteiner, og begynner å spise andre typer mat for å spare penger: bær, røtter og lignende. Folk kutter også i andre innkjøp som såpe og klær, for å spare penger til mat. Sparepenger og reserver brukes.

Høy matusikkerhet
Folk kutter i antall måltider, og spiser mat de helst ikke vil spise. De slutter å bruke penger på medisiner og tar barn ut av skolen for å spare penger og hjelpe med å finne mat. Eiendeler som møbler, dyr og annet blir solgt.

Ekstremt høy matusikkerhet
Bønder må spise såkornet for neste år, og ta opp lån for å kjøpe mat. Økende antall kvinner tvinges inn i prostitusjon. Sykdommer sprer seg raskere og er mer skadelige på grunn av underernæring. Særlig barn, eldre og gravide er mer sårbare for sykdom. Mange flykter.

Hungersnød
Sykdommer sprer seg raskt pga underernæring. Dødsfall av sykdommer øker, og sult fører til massemigrasjon og flyktningekatastrofer. Bare i ekstrem hungersnød dør folk av å sulte i hjel.

NESTE KRISE: Tuberkulose dreper 5000 mennesker hver dag

TALSPERSON
Morten Rostrup. Foto: Espen Rasmussen

Morten Rostrup
Norsk lege, spesialist i indremedisin. Arbeider på Oslo Universitetssykehus. Han var i 1996 med på å stifte det norske Leger Uten Grenser, og var avdelingens første styreleder. I 1998 ble han valgt til visepresident i Leger Uten Grensers internasjonale råd, og har i tillegg vært internasjonal president. Rostrup har jobbet som lege i en rekke land, sist i Libya i 2011.