Elendige medisiner mot sovesyke, kala azar og Chagas, men ingen nye lages. De syke er for fattige.
Hva er krisen?
Over 100.000 mennesker dør hvert år, og mer enn ti millioner mennesker er smittet av glemte sykdommer.
Til tross for betydelig fremgang innen behandling de siste årene, fortsetter disse tre sykdommene å ramme nye mennesker hvert år. Sykdommene utgjør en stor belastning på helsevesen i utviklingsland. Samtidig klarer ikke de smittede å jobbe, skaffe mat, eller gå på skole.
Hvorfor er det krise?
Disse sykdommene rammer utelukkende fattige land, som ikke er regnet som viktige markeder for legemiddelfirmaene. Dermed prioriterer de ikke å utvikle medisiner mot disse sykdommene, til tross for at de hvert år krever tusener av liv.
Av legemidlene som er utviklet de siste 30 årene, er kun 1,3 prosent utviklet spesielt mot tropiske sykdommer og tuberkulose, til tross for at disse sykdommene utgjør hele 11,4 prosent av sykdomsbyrden i verden.
Fattige mennesker har ikke penger til å kjøpe medisiner for Chagas’ sykdom, kala azar og sovesyke, og dermed blir det ikke markedsnyttig for private legemiddelfirmaer å utvikle medisiner mot dem.
Derfor må vi ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som fungerer dårlig og som kan ha alvorlige bivirkninger.
Kala azar
Kala azar forårsaker 51.000 dødsfall hvert år. Parasittsykdommen rammer flest mennesker i India, Nepal, Bangladesh, Brasil, Etiopia, Kenya og Sudan.
Parasitten overføres til mennesker gjennom bitt fra sandfluer. En stor andel av pasientene er barn. Symptomene er feber, oppsvulmet milt, blodfattighet og betydelig vekttap.
Ubehandlet er sykdommen nesten alltid dødelig.
Den mest vanlige behandlingen for kala azar ble utviklet på 1930-tallet og er en lang, giftig og smertefull behandling. Den innebærer svært smertefulle sprøytestikk i musklene hver dag i 30 dager. I tillegg koster medisinen rundt 100$ på apoteket, noe som er altfor dyrt for mange mennesker i fattige land.
Det finnes kun ett alternativ: en medisin som heter Ambisome. Dette er en sju dagers behandling som er mer effektiv og mindre giftig.
Det er likevel behov for forskning og utvikling av alternativ behandling, fordi dersom det bare finnes én behandlingsform, er faren stor for at folk utvikler resistens mot denne medisinen.
Sovesyke
Sovesyke er en parasittsykdom som forårsaker minst 48.000 dødsfall hvert år. Det er tsetsefluen som overfører parasitten til mennesker.
Det er umulig å si nøyaktig hvor mange mennesker som rammes av sovesyke; mørketallene er sannsynligvis store. Men man antar at mellom 50.000 og 150.000 mennesker rammes hvert år i isolerte områder i Afrika sør for Sahara.
Symptomene inkluderer feber, hodepine, leddsmerter og kløe. Dersom den ikke behandles, er sykdommen dødelig i 100 prosent av tilfellene.
Frem til for noen år siden fantes det kun én sovesykebehandling, en giftig medisin som inneholdt arsenikk. Mellom tre og ti prosent av pasientene døde av selve behandlingen.
Nå har det kommet en ny kombinasjonsbehandling, som representerer et steg fremover. Men denne behandlingen krever fremdeles ti dager på sykehus. Mange steder hvor sovesyke rammer finnes det ikke sykehus i nærheten.
Mange steder innebærer den eneste tilgjengelige sovesyketesten å ta prøver fra ryggmargen, noe som er ekstremt smertefullt.
Det er fremdeles et stort behov for nye testmetoder og bedre behandlingsalternativer for sovesyke.
Chagas' sykdom
Chagas’ sykdom tar livet av ca 12.000 mennesker hvert år og rundt åtte millioner mennesker er smittet av sykdommen, hovedsakelig i Mellom- og Sør-Amerika.
Chagas’ sykdom forårsakes av en parasitt, som overføres til mennesker via blodsugende insekter. Disse parasittene lever gjerne i sprekker i veggene i leir- og stråhus. Sykdommen kan også overføres fra mor til barn og gjennom blodoverføring.
Symptomene inkluderer feber, hevelser i ansiktet og forstørret lever og milt. Chagas’ sykdom dreper fem prosent av barna som får sykdommen. 10-30 prosent av pasientene utvikler en kronisk variant av sykdommen. Dødsårsaken er som regel hjertesvikt.
Diagnostiseringen av Chagas’ sykdom krever mange blodprøver. Hos voksne er sykdommen ofte ikke mulig å oppdage tidlig, fordi symptomene ofte kommer sent. Idet en pasient har utviklet kronisk Chagas, er behandling med dagens medisiner ikke lenger effektivt.
Det finnes to typer behandling for Chagas’ sykdom. Førstelinjemedisinen Nifurtimox koster over 250 kroner på det amerikanske markedet, noe som tilsvarer en månedslønn for en gruvearbeider i Bolivia.
Andrelinjemedisinen Benznidazole brukes når førstelinjemedisinen ikke virker. Den krever 60 dagers behandling og er kun effektiv i 50 prosent av tilfellene. Ingen av medisinene tar bort parasitten i blodet under den kroniske fasen av sykdommen, og enkle varianter av parasitten hjelper de ikke mot i det hele tatt.
Mange av pasientene fullfører av ulike årsaker ikke behandlingen. Dette kan være på grunn av bivirkninger, og det faktum at behandlingen varer 30-60 dager og må tas under overvåkning av medisinsk personell.
Hvorfor er det viktig at glemte sykdommer får mer oppmerksomhet?
Kala azar, sovesyke og Chagas’ sykdom bryter ikke ut i store, eksplosjonsartede epidemier, men utgjør en konstant – om enn mer usynlig – trussel i områdene hvor de rammer. Smitten krysser ikke landegrenser, og når aldri fram til rike deler av verden.
Dermed har disse sykdommene vært uinteressante både for medisinindustri og massemedier.
Mennesker med liten kjøpekraft er ikke attraktive for legemiddelselskaper. Det blir derfor ikke utviklet medisiner eller behandlingsmåter for sykdommene som rammer verdens fattige. Mange av behandlingsmåtene for tropiske sykdommer er lite effektive og dyre.
Økt oppmerksomhet om denne krisen kan bidra til at legemiddelindustrien føler seg presset til å forske på glemte sykdommer, og utvikle bedre medisiner.
Leger Uten Grensers arbeid med glemte tropiske sykdommer
Leger Uten Grenser har siden 1988 behandlet mer enn 80.000 kala azar-pasienter i Sudan, Etiopia, Kenya, Somalia, Uganda, Nepal og India.
Siden 1999 har Leger Uten Grenser sørget for gratis diagnostisering og behandling for Chagas' sykdom i land som Honduras, Nicaragua, Guatemala og Bolivia, som har verdens høyeste forekomst av sykdommen.
Leger Uten Grenser har siden 1986 vært ledende i arbeidet med diagnostisering og behandling av sovesyke. Spesielt i krigsrammede områder der mer enn 2,6 millioner mennesker er blitt testet, og 48.000 behandlet
Leger Uten Grenser har behandlet sovesyke i Uganda, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo og Angola.
Hjelpeorganisasjonen behandler i dag sovesyke i Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Tsjad.
Leger Uten Grenser var i 2003 med på å etablere stiftelsen DNDi (Drugs for Neglected Diseases initiative) som forsker på og utvikler medisiner mot glemte sykdommer.
NESTE KRISE: Ni millioner hiv-positive venter på behandling
Rakel Helen Ludviksen
Norsk sykepleier og erfaren feltarbeider for Leger Uten Grenser, som blant annet har vært i Sudan, Liberia, Angola, Etiopia og Øst-Timor. I 2006 sendte NRK dokumentaren ”Oppdrag på liv og død” som ga et nært innblikk i hennes hverdag i felt.
